Hva kan man gjøre med gjellesykdom?
Redusert gjellehelse har de siste årene gradvis blitt en større utfordring for norsk oppdrettslaks. Særlig kritiske er høstmånedene når det er høy vanntemperatur og samtidig størst behov for håndtering av fisken for å behandle mot lus.
Flere sykdomsagens påvises i det som har blitt kalt «kompleks gjellesykdom:
• Amøbegjellesykdom (Amoebic Gill Disease AGD)
• Bakteriell infeksjon forårsaket av cand. Branchiomonas cysticola
• Parasittbetinget gjellesykdom forårsaket av Paranucleospora theridon, også kalt Desmozoon lepeophtheiri
• Et koppevirus på gjellene (Salmon Gill Pox Virus SGPV).
Aquamedic validerer nå et nytt og lovende PCR-tilbud for bruk i «førstelinja». Ved mistanke om klinisk gjellesykdom kan man raskt kjøre kvantitativ PCR for disse 4 smittestoffene på 6 eller 12 fisk (differensialdiagnostikk) for å finne ut hvilket agens som spiller hovedrollen.
Gjellesykdom utvikler seg imidlertid ofte gradvis, og overvåking av gjellehelsa kan derfor gi varsel om et utbrudd er under oppseiling. I tillegg til klinisk gjellescoring ute på anlegget tilbyr Aquamedic nå flere hjelpemidler som kan gi mer informasjon om hvordan fisken ligger an:
– PCR-kits (med tilhørende utstyr) som kan kjøres lokalt enten samme ettermiddag eller neste formiddag etter at prøvene er tatt.
– «Her og nå» PCR-hurtigtestester# som kan kjøres eller påbegynnes allerede mens fiskehelsepersonellet er ute på anleggsbesøk.
– Så langt er vår erfaring at PCR-prøver for sykdomsagens på gjellene best tas ut med svaber, om ønskelig uten at fisken må avlives.
– Å få resultatet fra en påbegynt test på 6 fisk tar om lag to timer.
I tillegg til utlån av utstyr og distribusjon av PCR-test kits kan vi bidra med veiledning og støttefunksjoner til arbeidet i felten, f.eks.:
- Videodiskusjon om tolkning av PCR-kjøringer og -resultater med de lokale fiskehelsetjenestene og/eller med oppdretters fagpersoner.
- Verifisering av PCR-resultater som er kjørt lokalt på vårt laboratorium.
- Gjellehistologi fra fisker som man har tatt PCR-prøver fra (for å vurdere sammenhengen mellom PCR-resultat og vevsskade) eller for å styrke risikovurderinger. Innsender får tilgang på høykvalitets histologi-bilder av innsendte gjeller, og kan om ønskelig få veiledning og diskusjon om tolkningen av bildene med våre histologer.
Vårt forslag til undersøkelser
- Ved (mistanke om) klinisk gjellesykdom (verifisering, differensialdiagnostikk):
- Gjellesvaberprøver med kvantitativ PCR for 4 agens
- Histologi av gjellebuer fra de samme fiskene, med scoring.
- Gjelleovervåkning flere ganger i perioden før høstsesongen (vurdering av risiko for utbrudd):
- I landanlegget 3-6 uker før utsett (opsjonelt)
- Mai-juni etter utsett
- August-September
- Oktober-November (avhengig av historikk og behov for håndtering)
- I tillegg til gjellescoring anbefales gjellesvaberprøver med PCR-testing for 2 eller 4 agens
For verifisering/differensialdiagnostikk tas prøver av 6 eller 12 fisk
For gjelleovervåkning tas minst 6 svimere/halvdøde pluss 6 «normalfisk» fra hver fiskegruppe
